artikkel fra Karin, Sigurd og Jan Malmin Hansen
Snipekjøp: i Nord/Vest Spania, Bergondo nær Sada og La Coruna i juli 2011.
Jeg startet med å hente inn priser og informasjon fra Skipper Snipe i Sverige, DB Marine i Italia og Zeltic i nordvest Spania ( Sail JRC ) og etter nøye vurdering, samt tilbakemelding fra båter som ble solgt under EM i Oslo 2010, valgte jeg å gå for Zeltic fra Spania.
Bestilling ble gjort i desember og byggestart for båten var ca. 15 januar 2011. Byggetid ble oppgitt til ca. 3 måneder, men det tok litt lengre tid enn planlagt. Vi hadde håpet at det var flere fra Norge som hadde bestilt samtidig, slik at en kunne fått til en felles transport for å få nedkostnadene, men det var det ikke, og det neste håp vi hadde, var at leverandøren kunne ta med seg båten til Danmark i forbindelse med VM i Rungsted. Men den muligheten ble også knust, da han hadde den store tilhengeren sin opptatt med tre gode spanske deltakende båter til VM.
Dermed fikk vi oppgitt en transport kostnad, i konteiner til Bergen for ca. 18 000 kr. Dette var en høy kostnad, og vi vurderte forskjellige alternativer for å få ned denne kostnaden, men vi bestemte oss til slutt for å reise ned og hente båten selv.
Nøye planlegging startet med å bestille plass på danske båten fra Bergen til Hirtshals, hoteller nedover i Europa, og endelig kunne vi få tid til å besøke en kusine av meg, syd for Paris.
Mandag 20. juni på formiddagen startet vi den lange bilturen sydover, med å kjøre til MS Bergensfjord i Bergen som tok oss til Hirtshals i Danmark, hvor vi kjørte i land tirsdag morgen kl. 10.
Luft trykk i alle hjul ble sjekket opp på nærmeste bensinstasjon, før vi programmerte inn første hotell adresse i Tyskland, på den nyinnkjøpte GPS’en for anledningen.: Hotell Langerfelder Hof i Wuppertal.
Kjøringen gikk greit i et lett overskyet vær, med temperatur på ca. 20grader. Vi sjekket inn på hotellet kl. 2230, og gikk rett til sengs for å være klar til neste dag.
Etter en god frokost, forlot vi Langerfelder kl.0930, og plottet inn neste adresse, som var til min kusines landsted syd for Paris, La Jonchere ved byen Burgos.
Vi ankom Grete og Edvards slott kl. 2215, etter å ha kjørt gjennom Luxemburg i et forrykende regnvær med innlagt blits og lynnedslag, men været klarnet opp og vi fulgte en lite trafikkert motorvei den siste delen i frankrike, som var bare herlig, i motsetning til motorveien i Tyskland dagen før, som var stressende med mye trafikk og høy fart.
Torsdag hadde vi en kjørefri dag, hvor vi tok det helt rolig, og tok Grete med ut på en lunch i Burgos by, og slappet av på landstedet hennes resten av dagen.
Fredag kl. 0900 kjørte vi sydover mot Bordeaux og helt syd i Frankrike til hotell Donibane i Saint Jean De Lutz ( Layatz 4 ), og var der kl. 1900.
Tidlig neste morgen kl. 0800, etter en frokost uten egg som ikke er vanlig på Franske hoteller, forlot vi Frankrike kort etter og var på vei til Sada.
Noen mil før Burgos, stoppet vi ved en bensinstasjon og oppdaget at et av hjulene på tilhengeren hadde mistenkelig lite luft, og jeg valgte å pumpe opp hjulet, og vi fortsatte å kjøre på motorveien, men stoppet ved en rasteplass ca. 15km senere, og sjekket hjulet, men kunne da konstatere at hjulet måtte skiftes, men heldigvis så ikke hjulet ut til å være skadet.
Til vår store overraskelse hadde jeg ikke den riktige nøkkel nr. 19 med meg for å få av hjulet, slik at jeg fikk montert reserve hjulet.
Så der sto vi og håpte på at noen andre tok turen inn på rasteplassen ved siden av motorveien, men etter en halvtimes venting i et aldeles nydelig vær valgte jeg å ringe til NAF i Norge og de skulle ta saken videre, men etter å ha tatt den telefonen, dukket det opp tre mann som var på vei til Marokko, og de hadde den magiske nøkkel nr. 19.
De tok kommandoen og skiftet hjulet for oss, mens jeg snakket med den av de som kunne engelsk.
Han kunne fortelle at de hadde kjørt fra Nederland, og de kjørte både dag og natt, men at natta var spesielt gunstig siden det da var mindre trafikk på veiene.
Jeg fant frem penger til de, men de ville ikke ta imot og sa til meg: ”You Are crazy”.
Jeg fikk et nytt godt inntrykk av gode vennlige utlendinger fra Marokko.
Vi avbestilte NAF, var lettet over at alt hadde gått bra så langt og kunne dermed dra videre på motorveien.
Men det var lørdag og vi måtte finne en butikk og handle inn matvarer til søndagen. Vi kjørte av motorveien og inn i Burgos by, men hvor var butikkene? Sigurd fant en spar butikk på GPS’en, og den fantastiske flate dingsen viste oss veien dit, men siden det er vanskelig å parkere i en by og allerede overfylte gate med biler på en travel lørdag, måtte jeg ta en spansk dobbelt parkering, og holde vakt ved bilen, i tilfelle de inneklemte bilene ville ut.
Karin og Sigurd gikk for å handle, og med varene godt plassert i bilen, var vi tilbake til motorveien på vei til Sada igjen.
Det var nå blitt ca. 30 grader ute, og det var veldig greit å ha luftkondisjonering i Mazdaen.
Vi registrerte at på GPS’en så kjørte vi jevnt over nå i en høyde på 1200 meter over havet, og det var lite trafikk på motorveien.
Vi passerte byen Leon, og vi ankom endelig Sada by kl. 2000.
Jeg ringte Maria, som kom og guidet oss til båtverftet, hvor jeg fikk sett den nye båten og fikk satt fra meg tilhengeren inne i hallen deres.
Maria ringte så til leilighets utleieren som vi hadde gjort avtale med i Sada, en leilighet med 2 soverom, 2 bad og egen garasjeplass i 1 etasje, hvor vi skulle tilbringe en uke, før vi returnerte til Bergen.
Når vi kjørte tilbake til Sada fra verftet, kjørte vi innom en lokal bensinstasjon og leverte inn det punkterte tilhengerhjulet, og tolken Maria fortalte meg at de ville lime en remse på innsiden av hjulet, men samme for meg bare det ble fikset.
Søndagen var det knallvær med sol og flott badevær, og vi fant en badestrand ca 4km nord for Sada.
Vi hadde tatt med lave å ligge/sitte campingstoler på turen, og slappet av etter lange dager bak rattet.
Mandagen så utforsket Karin og Sigurd Sada, og handlet inn nødvendig vin, øl og mat, mens jeg forsvant til båtverftet, det vil si til en industripark i innlandet ca. 6km fra Sada, og var der sammen med Javier til kl. 1500 cirka, hvor Maria dukket opp etter at vi hadde ringt henne tidligere på dagen og spurt om noe, for hun hadde sin hovedjobb i A Coruna.
Tidligere på dagen hadde jeg tatt en tur innom bensinstasjonen, betalt og hentet det punkterte hjulet.: 15 euro kom det på. ( 120 kr.) i Norge ville det kommet på ca. 300kr.
Før jeg forlot verftet den dagen så avtalte vi en middag i Sada torsdags kveld.
Tirsdag forlot vi Sada, og var på vei mot Santiago De Compostela, en gammel historisk pilgrimsby hvor vi så den gamle katedralen, og mange andre interessante gamle bygg der.
Været i nord Spania, er veldig likt vårt vær i Bergen, så dette var en perfekt dag til utflukt, og onsdagen var også en slik lett overskyet dag, med sol innimellom og ca 18 – 20 grader, hvor vi tok turen til storbyen A Coruna.
Det var et storslagent syn som møtte oss på vei inn mot sentrum, 5 felts vei og vi var glade for at vi hadde en gps å styre etter.
Vi oppsøkte verdens eldste fyrtårn,: Torre De Hercules, et 59m høyt tårn bygget i stein, med en fantastisk utsikt.
Etterpå var vi inne i byen, parkerte og tok ut gps’en og vandret rundt i en liten del av byen.
Vi returnerte til Sada klokka tre, etter å ha forlatt en litt uoversiktlig by, og ut av byen kom vi opp i en lang pendler kø ut fra sentrum.
Torsdagen tilbrakte vi i Sada by på stranden der, hvor det var 25 grader, skyfri himmel og vi koste oss med å spille strandtennis i vannkanten.
Vi var vant til å være i syd spania på ferie, så vi syntes det var veldig lite folk på stranden her i nord, men siden det var en torsdag, så var det vel en vanlig arbeidsdag, og da så.
Om kvelden kom Maria og Javier og henta oss, og vi kjørte til et spisested i nærheten av der hvor snipene har sitt tilholdssted.
Vi fikk sjømat, kjøtt, blekksprut, spansk eggomelett, som var godt.
Fredag kjørte vi en tur til andre siden av fjorden fra Sada, hvor det var et vakkert landskap, og hvor de nye norske fregattene ble bygget, men Sigurd var ikke frisk, så vi valgte å returnere til Sada.
Meg og Karin tilbrakte noen timer på stranden, mens Sigurd var i leiligheten, og han ble heldigvis friskere utover dagen.
På kvelden reiste jeg til verftet, og pakket båt fra; 1730 til 2030.
Lørdag sto vi opp tidlig, hadde en god frokost som vanlig, vasket ut og forlot leiligheten kl. 0720.
Vi var på verftet ca. 0800, hvor Maria og Javier tok bilder av alle sammen, som en fin dokumentasjon av at zeltic nr. 12 nå var solgt, og var på vei mot Norge og Bergen.
Vi kjørte derfra kl. 0830, og var på vei mot Lugo, Leon, Burgos, San Sebastian og ankom Saint Jean De Luz kl. 1830, dvs. 10 timer etter at vi forlot Sada.
Vi logget inn på hotell Donibane i Frankrike, dvs. samme hotell som vi bodde på, når vi reiste nedover.
Meg og Sigurd, skiftet til badeklær og tok en dukkert i utendørsbassenget, mens Karin handlet på Lidl ved siden av hotellet.
Det var et koselig lite hotell med en god og stor parkeringsplass for bil og båt.
Tidlig neste morgen kl. 0700, var vi klar ved frokosten, og vi forlot hotellet kl. 0800.
Vi ankom deretter min kusine kl. 1800, i 5 rue Rene Tortillon, 28700 Beville Le Comte, hvor vi skulle sove over, og vi hadde der en hyggelig kveld sammen med min kusines familie.
Hun bodde i en koselig liten landsby, syd/vest for Paris med ca. 1400 innbyggere, kun en time unna Paris, og 2 timer unna deres landsted i Bourges.
Mandag morgen kjørte vi videre mot neste overnatting i Tyskland.
På veien, så måtte vi kjøre gjennom Paris på østsiden, hvor vi kom inn i saktegående kø, og kunne se eifeltårnet på litt avstand.
Det gikk ca. 2,5 time fra vi kom inn i Paris til vi var gjennom og ute på køfri motorvei, på vei til og gjennom Belgia, Nederland, før vi endelig kom inn i Tyskland, og ankom hotell Akzent kl. 21.34, dvs. etter 12timer og 34min.
Hotell Aksent var det billigste av alle hotellene, med veldig bra standard og Sigurd fikk sitt eget rom rett ved siden av oss, men med felles baderom.
Frokosten var kjempegod, og det fikk de også skryt av, før vi forlot hotellet kl. 0900 tirsdag.
Vi kjørte så mot Danmark, været var overskyet, et ok vær å kjøre bil i, pluss at trafikken gikk greit og det ble mil etter mil…”Jan Teigen”…
Vi kjørte mot Flensburg inn i Jylland forbi Kolding, over Fyn, inn i Sjælland syd for København, og deretter over den nye broen til Sverige.
Grunnen til at vi nå kjørte inn i Sverige, var at vi skulle få med oss masten til båten som lå i Motala.
Vi passerte Malmö når vi kom over til Sverige, kjørte nordover langs E6, og tok E4 fra Helsingborg, og var framme ved Eckebacken hotell kl. 21.15, etter 12 timer 15 min.
Det var et koselig lite hotell, hvor vi tok oss et glass vin i hagen før vi tok kvelden.
Sigurd fikk også her sitt eget rom med bad, som han syntes var stas selvfølgelig for en 11 åring.
Onsdag 6. juli kl. 0915, forlot vi Eckebacken, og var på vei mot Jønkoping, hvor vi hadde fått beskjed at tollerne i Jønkjoping skulle få Snipen ut av EU registeret.
Men vi fikk der beskjed, at det måtte vi få gjort på grensen til Norge, så det var bomskudd, men heldigvis var ikke dette noen omvei, bare et stopp på veien til Motala, men vi tapte ca. 1 time reisetid, men da mor fikk anledning til å støvsuge mazda’en her, var hun fornøyd.
Vi kjørte så videre til Motala, og var der ca. kl. 1500, hvor vi fant en Mac Donalds sjappe, og at vi samtidig måtte ringe til Emil Svensson pga at veien fram til Skipper snipe var sperret, for midlertidig veiarbeid.
Emil fortalte at han hadde solgt i alt 50 master i år, så da hadde jeg ikke så dårlig samvittighet lenger, for at jeg hadde kjøpt en spansk snipe, i stedet for at jeg kanskje burde kjøpt en svensk bygget skipper snipe.
Men den spanske båten synes jeg er bedre designmessig og praktisk, så valget var tatt over ett halvt år tidligere, så sånn er det.
Jeg hadde egentlig håpet at jeg kunne lastet opp masten i Spania, i stedet for Sverige, men den meldingen kom relativt seint, at jeg måtte hente den i Sverige.
På vei ut av Motala, stoppet jeg for rødt trafikklys, og i den forbindelse hørte vi det hvinte i bremsene bak båt og tilhenger, samtidig som jeg følte en berøring.
Vi hoppet ut av bilen, for å se hva som hadde skjedd.
En ung mor med unger i baksete, i en BMW, var sentimeter fra å få masten gjennom ruta si.
Det gikk bra, bortsett fra litt slitasje i undertrekket til snipen.
Om det var fra transporten eller kontakten med BMW’en var vanskelig å si.
Vi kjørte videre, var så på vei mot Karlstad hvor vi skulle overnatte på Best Western hotell og var der kl. 1800.
Vi koblet fra tilhengeren, og tok oss en tur til kjøpesenteret i nærheten.
Etter å ha sondert kjøpesenteret, dro vi tilbake til hotellet og vi tok tidlig kveld siden jeg følte meg syk og tok en tablett, kanskje det hadde vært for mye air condition i bilen, som var årsaken..
Torsdag morgen etter frokost, forlot vi hotellet kl.0850 ca. for så å kjøre innom kjøpesenteret i nærheten, som vi hadde vært i dagen før.
Vi shoppet til kl. 1100, deretter plottet vi inn Charlottenberg, og var på vei til grensen mot Norge.
Men det pussige var at gps’en ga oss beskjed å forlate hovedveien, og det synes vi var litt rart, men fortsatte mot Charlottenberg, og da vi fikk beskjed om å kjøre opp til en privatadresse ved siden av den lite trafikkerte veien valgte vi å fortsette rett fram.
Veien ble til en grusvei, og merkelig nok der var det Norske riksvåpenmerke og vi var i Norge.
Dette var nok smuglerruten mellom Norge og Sverige, men siden vi hadde bestemt oss for å betale den Norske momsen på båten, valgte vi å prøve enda en gang å finne Charlottenberg sentrum.
Vi kjørte tilbake ca. 5 – 10 km, og kom til en bensinstasjon, fylte opp tanken og spurte innehaveren om det var tollkontor i Charlottenberg, for det hadde tollerne i Jønkjøping sagt til oss.
Dom vet inte var varmland ligger engang, sa svensken som drev bensinstasjonen, men ” før tio år sen” var det et tollkontor der, men det var flyttet til grenseovergangen til Norge.
Svensken pekte og forklarte, og vi kjørte ut på veien og endelig fant vi igjen hovedveien riksvei 61 mot Norge, og der var grensen.
Dette var nok en tabbe, p.g.a. mangel på vanlig gammeldags vei papirkart, og nøyaktig adresse til tollkontoret.
Nok om det, tollpapirene, eller riktigere sagt forsinkelses papir til betaling av toll i Bergen for neste uke ble ordnet.
Båten ble besiktiget av en toller, ved at han bare tittet raskt, og det var godt for jeg hadde ikke lyst til å pakke opp båten, som hadde både undertrekk og overtrekk.
Kl. 1430 var vi ferdig på tollstasjonen, hvor det arbeidet svenske tollere for både svenske og Norske myndigheter.
Vi var så på vei til Lillehammer, og vi sjekket inn på Birkebeineren hotell.
Fredag morgen hadde vi en god frokost på hotellet, før vi kjørte ned i Lillehammer sentrum og plukket opp June vår eldste datter, før vi ga oss i vei til Bergen.
Vi ankom Bergen, ca 8 timer senere omtrent kl. 1730 , og den 3 ukers lange reisen var over og snipe NOR 30990 plassert hos Milde Båtlag i Bergen (Fana).For de som ønsker mer info, er det bare å ta kontakt.Med seilerhilsen
Karin, Sigurd og Jan Malmin Hansen
Luft trykk i alle hjul ble sjekket opp på nærmeste bensinstasjon, før vi programmerte inn første hotell adresse i Tyskland, på den nyinnkjøpte GPS’en for anledningen.: Hotell Langerfelder Hof i Wuppertal.
Kjøringen gikk greit i et lett overskyet vær, med temperatur på ca. 20grader. Vi sjekket inn på hotellet kl. 2230, og gikk rett til sengs for å være klar til neste dag.
Etter en god frokost, forlot vi Langerfelder kl.0930, og plottet inn neste adresse, som var til min kusines landsted syd for Paris, La Jonchere ved byen Burgos.
Vi ankom Grete og Edvards slott kl. 2215, etter å ha kjørt gjennom Luxemburg i et forrykende regnvær med innlagt blits og lynnedslag, men været klarnet opp og vi fulgte en lite trafikkert motorvei den siste delen i frankrike, som var bare herlig, i motsetning til motorveien i Tyskland dagen før, som var stressende med mye trafikk og høy fart.
Torsdag hadde vi en kjørefri dag, hvor vi tok det helt rolig, og tok Grete med ut på en lunch i Burgos by, og slappet av på landstedet hennes resten av dagen.
Fredag kl. 0900 kjørte vi sydover mot Bordeaux og helt syd i Frankrike til hotell Donibane i Saint Jean De Lutz ( Layatz 4 ), og var der kl. 1900.
Tidlig neste morgen kl. 0800, etter en frokost uten egg som ikke er vanlig på Franske hoteller, forlot vi Frankrike kort etter og var på vei til Sada.
Noen mil før Burgos, stoppet vi ved en bensinstasjon og oppdaget at et av hjulene på tilhengeren hadde mistenkelig lite luft, og jeg valgte å pumpe opp hjulet, og vi fortsatte å kjøre på motorveien, men stoppet ved en rasteplass ca. 15km senere, og sjekket hjulet, men kunne da konstatere at hjulet måtte skiftes, men heldigvis så ikke hjulet ut til å være skadet.
Til vår store overraskelse hadde jeg ikke den riktige nøkkel nr. 19 med meg for å få av hjulet, slik at jeg fikk montert reserve hjulet.
Så der sto vi og håpte på at noen andre tok turen inn på rasteplassen ved siden av motorveien, men etter en halvtimes venting i et aldeles nydelig vær valgte jeg å ringe til NAF i Norge og de skulle ta saken videre, men etter å ha tatt den telefonen, dukket det opp tre mann som var på vei til Marokko, og de hadde den magiske nøkkel nr. 19.
De tok kommandoen og skiftet hjulet for oss, mens jeg snakket med den av de som kunne engelsk.
Han kunne fortelle at de hadde kjørt fra Nederland, og de kjørte både dag og natt, men at natta var spesielt gunstig siden det da var mindre trafikk på veiene.
Jeg fant frem penger til de, men de ville ikke ta imot og sa til meg: ”You Are crazy”.
Jeg fikk et nytt godt inntrykk av gode vennlige utlendinger fra Marokko.
Vi avbestilte NAF, var lettet over at alt hadde gått bra så langt og kunne dermed dra videre på motorveien.
Men det var lørdag og vi måtte finne en butikk og handle inn matvarer til søndagen. Vi kjørte av motorveien og inn i Burgos by, men hvor var butikkene? Sigurd fant en spar butikk på GPS’en, og den fantastiske flate dingsen viste oss veien dit, men siden det er vanskelig å parkere i en by og allerede overfylte gate med biler på en travel lørdag, måtte jeg ta en spansk dobbelt parkering, og holde vakt ved bilen, i tilfelle de inneklemte bilene ville ut.
Karin og Sigurd gikk for å handle, og med varene godt plassert i bilen, var vi tilbake til motorveien på vei til Sada igjen.
Det var nå blitt ca. 30 grader ute, og det var veldig greit å ha luftkondisjonering i Mazdaen.
Vi registrerte at på GPS’en så kjørte vi jevnt over nå i en høyde på 1200 meter over havet, og det var lite trafikk på motorveien.
Vi passerte byen Leon, og vi ankom endelig Sada by kl. 2000.
Jeg ringte Maria, som kom og guidet oss til båtverftet, hvor jeg fikk sett den nye båten og fikk satt fra meg tilhengeren inne i hallen deres.
Maria ringte så til leilighets utleieren som vi hadde gjort avtale med i Sada, en leilighet med 2 soverom, 2 bad og egen garasjeplass i 1 etasje, hvor vi skulle tilbringe en uke, før vi returnerte til Bergen.
Når vi kjørte tilbake til Sada fra verftet, kjørte vi innom en lokal bensinstasjon og leverte inn det punkterte tilhengerhjulet, og tolken Maria fortalte meg at de ville lime en remse på innsiden av hjulet, men samme for meg bare det ble fikset.
Søndagen var det knallvær med sol og flott badevær, og vi fant en badestrand ca 4km nord for Sada.
Vi hadde tatt med lave å ligge/sitte campingstoler på turen, og slappet av etter lange dager bak rattet.
Mandagen så utforsket Karin og Sigurd Sada, og handlet inn nødvendig vin, øl og mat, mens jeg forsvant til båtverftet, det vil si til en industripark i innlandet ca. 6km fra Sada, og var der sammen med Javier til kl. 1500 cirka, hvor Maria dukket opp etter at vi hadde ringt henne tidligere på dagen og spurt om noe, for hun hadde sin hovedjobb i A Coruna.
Tidligere på dagen hadde jeg tatt en tur innom bensinstasjonen, betalt og hentet det punkterte hjulet.: 15 euro kom det på. ( 120 kr.) i Norge ville det kommet på ca. 300kr.
Før jeg forlot verftet den dagen så avtalte vi en middag i Sada torsdags kveld.
Tirsdag forlot vi Sada, og var på vei mot Santiago De Compostela, en gammel historisk pilgrimsby hvor vi så den gamle katedralen, og mange andre interessante gamle bygg der.
Været i nord Spania, er veldig likt vårt vær i Bergen, så dette var en perfekt dag til utflukt, og onsdagen var også en slik lett overskyet dag, med sol innimellom og ca 18 – 20 grader, hvor vi tok turen til storbyen A Coruna.
Det var et storslagent syn som møtte oss på vei inn mot sentrum, 5 felts vei og vi var glade for at vi hadde en gps å styre etter.
Vi oppsøkte verdens eldste fyrtårn,: Torre De Hercules, et 59m høyt tårn bygget i stein, med en fantastisk utsikt.
Etterpå var vi inne i byen, parkerte og tok ut gps’en og vandret rundt i en liten del av byen.
Vi returnerte til Sada klokka tre, etter å ha forlatt en litt uoversiktlig by, og ut av byen kom vi opp i en lang pendler kø ut fra sentrum.
Torsdagen tilbrakte vi i Sada by på stranden der, hvor det var 25 grader, skyfri himmel og vi koste oss med å spille strandtennis i vannkanten.
Vi var vant til å være i syd spania på ferie, så vi syntes det var veldig lite folk på stranden her i nord, men siden det var en torsdag, så var det vel en vanlig arbeidsdag, og da så.
Om kvelden kom Maria og Javier og henta oss, og vi kjørte til et spisested i nærheten av der hvor snipene har sitt tilholdssted.
Vi fikk sjømat, kjøtt, blekksprut, spansk eggomelett, som var godt.
Fredag kjørte vi en tur til andre siden av fjorden fra Sada, hvor det var et vakkert landskap, og hvor de nye norske fregattene ble bygget, men Sigurd var ikke frisk, så vi valgte å returnere til Sada.
Meg og Karin tilbrakte noen timer på stranden, mens Sigurd var i leiligheten, og han ble heldigvis friskere utover dagen.
På kvelden reiste jeg til verftet, og pakket båt fra; 1730 til 2030.
Lørdag sto vi opp tidlig, hadde en god frokost som vanlig, vasket ut og forlot leiligheten kl. 0720.
Vi var på verftet ca. 0800, hvor Maria og Javier tok bilder av alle sammen, som en fin dokumentasjon av at zeltic nr. 12 nå var solgt, og var på vei mot Norge og Bergen.
Vi kjørte derfra kl. 0830, og var på vei mot Lugo, Leon, Burgos, San Sebastian og ankom Saint Jean De Luz kl. 1830, dvs. 10 timer etter at vi forlot Sada.
Vi logget inn på hotell Donibane i Frankrike, dvs. samme hotell som vi bodde på, når vi reiste nedover.
Meg og Sigurd, skiftet til badeklær og tok en dukkert i utendørsbassenget, mens Karin handlet på Lidl ved siden av hotellet.
Det var et koselig lite hotell med en god og stor parkeringsplass for bil og båt.
Tidlig neste morgen kl. 0700, var vi klar ved frokosten, og vi forlot hotellet kl. 0800.
Vi ankom deretter min kusine kl. 1800, i 5 rue Rene Tortillon, 28700 Beville Le Comte, hvor vi skulle sove over, og vi hadde der en hyggelig kveld sammen med min kusines familie.
Hun bodde i en koselig liten landsby, syd/vest for Paris med ca. 1400 innbyggere, kun en time unna Paris, og 2 timer unna deres landsted i Bourges.
Mandag morgen kjørte vi videre mot neste overnatting i Tyskland.
På veien, så måtte vi kjøre gjennom Paris på østsiden, hvor vi kom inn i saktegående kø, og kunne se eifeltårnet på litt avstand.
Det gikk ca. 2,5 time fra vi kom inn i Paris til vi var gjennom og ute på køfri motorvei, på vei til og gjennom Belgia, Nederland, før vi endelig kom inn i Tyskland, og ankom hotell Akzent kl. 21.34, dvs. etter 12timer og 34min.
Hotell Aksent var det billigste av alle hotellene, med veldig bra standard og Sigurd fikk sitt eget rom rett ved siden av oss, men med felles baderom.
Frokosten var kjempegod, og det fikk de også skryt av, før vi forlot hotellet kl. 0900 tirsdag.
Vi kjørte så mot Danmark, været var overskyet, et ok vær å kjøre bil i, pluss at trafikken gikk greit og det ble mil etter mil…”Jan Teigen”…
Vi kjørte mot Flensburg inn i Jylland forbi Kolding, over Fyn, inn i Sjælland syd for København, og deretter over den nye broen til Sverige.
Grunnen til at vi nå kjørte inn i Sverige, var at vi skulle få med oss masten til båten som lå i Motala.
Vi passerte Malmö når vi kom over til Sverige, kjørte nordover langs E6, og tok E4 fra Helsingborg, og var framme ved Eckebacken hotell kl. 21.15, etter 12 timer 15 min.
Det var et koselig lite hotell, hvor vi tok oss et glass vin i hagen før vi tok kvelden.
Sigurd fikk også her sitt eget rom med bad, som han syntes var stas selvfølgelig for en 11 åring.
Onsdag 6. juli kl. 0915, forlot vi Eckebacken, og var på vei mot Jønkoping, hvor vi hadde fått beskjed at tollerne i Jønkjoping skulle få Snipen ut av EU registeret.
Men vi fikk der beskjed, at det måtte vi få gjort på grensen til Norge, så det var bomskudd, men heldigvis var ikke dette noen omvei, bare et stopp på veien til Motala, men vi tapte ca. 1 time reisetid, men da mor fikk anledning til å støvsuge mazda’en her, var hun fornøyd.
Vi kjørte så videre til Motala, og var der ca. kl. 1500, hvor vi fant en Mac Donalds sjappe, og at vi samtidig måtte ringe til Emil Svensson pga at veien fram til Skipper snipe var sperret, for midlertidig veiarbeid.
Emil fortalte at han hadde solgt i alt 50 master i år, så da hadde jeg ikke så dårlig samvittighet lenger, for at jeg hadde kjøpt en spansk snipe, i stedet for at jeg kanskje burde kjøpt en svensk bygget skipper snipe.
Men den spanske båten synes jeg er bedre designmessig og praktisk, så valget var tatt over ett halvt år tidligere, så sånn er det.
Jeg hadde egentlig håpet at jeg kunne lastet opp masten i Spania, i stedet for Sverige, men den meldingen kom relativt seint, at jeg måtte hente den i Sverige.
På vei ut av Motala, stoppet jeg for rødt trafikklys, og i den forbindelse hørte vi det hvinte i bremsene bak båt og tilhenger, samtidig som jeg følte en berøring.
Vi hoppet ut av bilen, for å se hva som hadde skjedd.
En ung mor med unger i baksete, i en BMW, var sentimeter fra å få masten gjennom ruta si.
Det gikk bra, bortsett fra litt slitasje i undertrekket til snipen.
Om det var fra transporten eller kontakten med BMW’en var vanskelig å si.
Vi kjørte videre, var så på vei mot Karlstad hvor vi skulle overnatte på Best Western hotell og var der kl. 1800.
Vi koblet fra tilhengeren, og tok oss en tur til kjøpesenteret i nærheten.
Etter å ha sondert kjøpesenteret, dro vi tilbake til hotellet og vi tok tidlig kveld siden jeg følte meg syk og tok en tablett, kanskje det hadde vært for mye air condition i bilen, som var årsaken..
Torsdag morgen etter frokost, forlot vi hotellet kl.0850 ca. for så å kjøre innom kjøpesenteret i nærheten, som vi hadde vært i dagen før.
Vi shoppet til kl. 1100, deretter plottet vi inn Charlottenberg, og var på vei til grensen mot Norge.Men det pussige var at gps’en ga oss beskjed å forlate hovedveien, og det synes vi var litt rart, men fortsatte mot Charlottenberg, og da vi fikk beskjed om å kjøre opp til en privatadresse ved siden av den lite trafikkerte veien valgte vi å fortsette rett fram.
Veien ble til en grusvei, og merkelig nok der var det Norske riksvåpenmerke og vi var i Norge.
Dette var nok smuglerruten mellom Norge og Sverige, men siden vi hadde bestemt oss for å betale den Norske momsen på båten, valgte vi å prøve enda en gang å finne Charlottenberg sentrum.
Vi kjørte tilbake ca. 5 – 10 km, og kom til en bensinstasjon, fylte opp tanken og spurte innehaveren om det var tollkontor i Charlottenberg, for det hadde tollerne i Jønkjøping sagt til oss.
Dom vet inte var varmland ligger engang, sa svensken som drev bensinstasjonen, men ” før tio år sen” var det et tollkontor der, men det var flyttet til grenseovergangen til Norge.
Svensken pekte og forklarte, og vi kjørte ut på veien og endelig fant vi igjen hovedveien riksvei 61 mot Norge, og der var grensen.
Dette var nok en tabbe, p.g.a. mangel på vanlig gammeldags vei papirkart, og nøyaktig adresse til tollkontoret.
Nok om det, tollpapirene, eller riktigere sagt forsinkelses papir til betaling av toll i Bergen for neste uke ble ordnet.
Båten ble besiktiget av en toller, ved at han bare tittet raskt, og det var godt for jeg hadde ikke lyst til å pakke opp båten, som hadde både undertrekk og overtrekk.
Kl. 1430 var vi ferdig på tollstasjonen, hvor det arbeidet svenske tollere for både svenske og Norske myndigheter.
Vi var så på vei til Lillehammer, og vi sjekket inn på Birkebeineren hotell.
Fredag morgen hadde vi en god frokost på hotellet, før vi kjørte ned i Lillehammer sentrum og plukket opp June vår eldste datter, før vi ga oss i vei til Bergen.
Vi ankom Bergen, ca 8 timer senere omtrent kl. 1730 , og den 3 ukers lange reisen var over og snipe NOR 30990 plassert hos Milde Båtlag i Bergen (Fana).For de som ønsker mer info, er det bare å ta kontakt.Med seilerhilsen
Karin, Sigurd og Jan Malmin Hansen
