Det startet med abstinenser..
Abstinenser som vi har forsÞkt holde litt i sjakk ved Ä seile litt pÄ kanten av covid reglene, godt hjulpet av Erik Lia og co som sa vi kunne joine IfŽs serieseilaser.
Jeg og Mayo(permittert)har ikke jobbet i disse tider og var ganske isolerte, ettersom at alt sosialt ogsÄ var avlyst.
Vi er jo svake for seiling begge 2 og klarte jo ikke la vÊre.. Vi har hatt mange fine treninger og uofisielle treninger pÄ onsdager. I vÄres, mens Coronaen herja over hele europa og alt ble stengt ned.
Men etterhvert som pandemien ble slÄtt tilbake begynte Europa Ä Äpne igjen i det smÄ.. NÄr Italia ble grÞnt begynte det virkelig Ä spinne i hodene vÄres..og etter Ä ha sjekka opp litt fant vi ut at det ikke var sÄ strengt mellom Italia og Kroatia heller..
Smitten i Kroatia var pÄ Norges nivÄ, og vi ansÄ ikke faren for Ä bli smittet som spesielt hÞyere enn her hjemme.
Da ble det fort en “nobrainer” for oss og pakke Snipa og hive oss i bilen
Lysten etter et mesterskap var jo enormt etter at vi syntes vi hadde seilt bra pÄ trening her hjemme og vi ville ned til Italia for Ä forsvare vÄres 4 plass(meg selv) og Mayos fÞrsteplass fra i fjor.
Vise Italienerene og Kroaterne hvordan man skal seile snipe.
Vi banka ned gjennom Svergie fĂžr vi tok en overnatting hos Mayos bedere halvdel i MalmĂž.
Neste morgen gikk turen over Danmark via Hamburg til Munchen fÞr vi stoppet Elbilen pÄ en ladestasjon og sovnet greit inn uttpÄ kvelden. Til min store forbauselse gikk det veldig greit gjennom tyskland denne gangen..tydelig at trafikken var redusert i Europa pga corona situasjonenen. Mens veiarbeide pÄgikk som normalt.. de blir jo aldri ferdig i Tyskland med Ä bygge veier.
Vi ble ikke veldig godt motatt pĂ„ fĂžrste bensinstasjon da vi raser inn uten munnbind som er obligatorisk nĂ„r man skal innendĂžrs i Europa. Men vi hadde fĂ„tt med oss noen fra MalmĂž og mĂ„tte ut Ă„ fĂ„ de pĂ„ oss… dette skulle vise seg og bli en vanskelig ting Ă„ lĂŠre seg.. vi mĂ„tte stort sett pĂ„ straffetur til bilen for Ă„ finne disse klamme munnbindene stort sett hver dag pĂ„ resten av turen.. oh my god (omg).
Neste dag vĂ„knet vi jo i MĂŒnchen pĂ„ en avsidesliggende ladestasjon som hadde prĂžvd forgjeves hele natta Ă„ lade bilen opp til minst 1000% strĂžm. Vi fikk slengt pĂ„ hengern med bĂ„ten og kjĂžrte videre mot Split. NĂ„r vi passerte Zagreb sendte jeg en melding til min gode veninne Josipa i Split med ordene.. Josipa Help!!! IÂŽm on the highway between zagreb and you…what to do? Hvor hun svarte Steffen do you have your boat with you? Ofcourse IÂŽm not driving to Split without a Snipe .. Omg steffen the championship is canceled , but you can join us for some training if you want?. Since I know you normally dont have a place to stay..I have a big sailboat in the harbour where you can stay in if you want?. Nice thx Josipa see you in some hours.
Denne seilbĂ„ten dĂžpte vi fort til “Noahs Ark” da den innholdt ca 2 stk av alle slags bugs Kroatia har Ă„ by pĂ„.. men vi sov godt der alikevel. Mayo var nok ikke like enig i det, men man skal jo ikke skimse av Ă„ vĂ„kne i 25-30grader og 100 meter fra Snipa hver dag. Og vi hadde avtalt Ă„ benytte oss av rimelige(gratis) tilbud underveis.
Ble 2 fine dager med trening med 5 lokale bĂ„ter, fĂžr Josipa og Luka (kjĂŠrsten) innviterte oss pĂ„ grillkveld hos dem,med pĂ„fĂžlgende “Rib” tur ut pĂ„ Ăžyene rundt Split med bading og “hangover” frokost/lunsj.
Vi tok bensin regningen (1000kr) pÄ ribben som faktisk utgjorde ca 15% av en kroatisk mnd lÞnning.
Vi heiv oss i bilen og dro videre til Db marines verft i Monfalcone(Nord Italia) hvor Enrico Michel tok oss i mot og vi gikk over bÄten.
BĂ„ten forble pĂ„ “verft” i 3dager for Ă„ fĂ„ ny baug etter et hyggelig sammentreff med Goggen i fjor, samt ny selvlenser og div andre smĂ„ oppgraderinger. Vi brukte de 3 dagene pĂ„ Ă„ reise en tur til GardasjĂžen hvor vi egentlig bare drev shopping og dank.
Etter at bÄten var klar hivde vi oss av gÄrde igjen med Bracciano(Roma) som destinasjon.
Jeg har vĂŠrt pĂ„ klubben der fĂžr og vi kjĂžrte rett inn for Ă„ seile mesterskap igjen…men der var det ingen sniper og noe mĂ„tte jo vĂŠre feil sĂ„klart. Men vi fikk meldt oss pĂ„ regattaen og fikk utdelt t-skjorter og vi var i ekstase.
30 min senere kom kontraen at de lokale snipeseilerne fra naboklubbene som vi skulle mÞte til start pÄ sjÞen hadde trukket seg og snipe regattaen var sÄnnsett avlyst.
Vi slang bÄten pÄ bilen igjen og dro til naboklubben for Ä ta en alvorsprat med gutta.. det viste seg og fÞre frem og det ble 1 fin dag med trening istedet. (5 sniper uttpÄ).
SÞndagen skulle vi ogsÄ trene men vinden uteble og det ble bading og venting istedet.. fÞr vi pakka bÄten og dro mot Pesacara. En by pÄ stÞrrelse med Bergen som ligger rett Þst for Roma ut mot Adriaterhavet.
Nok en gang kom vi til en klubb uten Sniper og ingen aktivitet.. men vi fikk bekrefta at det ville bli avholdt Italiensk mesterskap der noen dager senere, og sjefen pÄ klubben sendte oss langt ut pÄ en molo hvor det heldigvis stod sniper og andre joller,, phuuuuu.
Italiensk mesterskap corona edition.
Vi fikk ikke t-shirts men “Mascerina”s som var custum made for oss med fin snipe fugl og Scira Italia emblem, sĂ„ vi alle kunne se ut som bankranere der vi gikk pĂ„ klubben.
Baren var stengt og atmostfĂŠren var litt anderledes enn ved normale mesterskap i middelhavet.
Men sola skinte, det pusha 30 grader hver dag og det var kort vei til banen som var rett utenfor moloen.
Vi fikk trent litt mot Alex Tinocco som var innleid som gast pÄ en lokal bÄt pÄ torsdagen, og hjulpet noen lokale 470 unggutter med Ä fÄ pimpa den ubrukelige bÄten sin.. Noe de satte veldig pris pÄ..tror faktisk de skrudde halve natta.
Fredag morgen blĂ„ste det bra i havna og vi gledet oss stort til endelig Ă„ fĂ„ seilt “mesterskap”med 35bĂ„ter ish pĂ„ linja og bra nivĂ„.
I 5-8 sekundmeter seiler jo vi bra og vi slo like godt til med serien 1-1-3 etter fĂžrste dagen
LÞrdag morgen hadde imidlertid vinden lÞyet til 3-5 sekundmeter mens det veltet dÞnninger inn fra havet med masse groms pÄ toppen. StrÞmmen var ogsÄ betydelig og her mÄtte vi virkelig konsentrere oss for Ä henge med.
Vi fikk 3 race hvor vi holdt nogenlunde stand..alle ble racene ble topp 10 mener jeg og huske og vi ledet fortsatt mesterskapet nÄr vi kom pÄ land. Lang slitsom dag med mye sol og vanskelige starter i strÞmmen.
SĂžndag morgen var det vindstille og vi kunne bare sitte Ă„ se pĂ„ klokka tikke fra Italienerne…ettersom det ikke var start etter kl 14,30. Men etterhvert som tiden gikk, kom vinden og regatta komiteen fant ut at Ă„ seile frem til kl 17 kunne jo ikke vĂŠre noe problem. AltsĂ„ ut pĂ„ sjĂžen..i lettvind 3-5 sekundmeter en dag til… og de banka igjennom 3race..var vel ikke snakk om at en Norsk bĂ„t skulle ta dette. Da ble det plutselig Ă„pning for at man kunne stryke 2 race. Vi fikk en 16-8-5 den dagen og skjĂžnte jo at nĂ„ spĂžkte det litt.. med tanke pĂ„ at vi fĂžlte vi manglet litt topplasseringer.
Imidlertid kom det en fĂžlgebĂ„t med div folk ombord bort til oss pĂ„ vei inn fra banen, hvor de gratulerte oss med Ă„ vĂŠre “champione”. Vi kjĂžpte ikke helt den, men de bekreftet at med den siste 5 plassen var vi sikra gullet. Mayo ble veldig glad og hoppet over meg for Ă„ gi meg en kjempe klem..som resulterte i at bĂ„ten kullseilte med masta ned i sanden og solbriller,snus etc gikk over bord. Vi kom sist pĂ„ land hvor noen italienere kom Ă„ delte en flaske champis med oss..jeg klarte ikke helt Ă„ ta det innover meg og trodde ikke helt pĂ„ det..
Jeg ble jo lurt sÄklart!!!
Lista kom 15min senere og vi var flyttet ned til andre plass da vi manglet et poeng for Ä vinne sÄklart.
Men vi var godt fornĂžyde med en 2plass uansett og tok slaget under beltespennet med fatning.
Det ble avholdt en rask premieutdeling hvor de hadde glemt eller unlatt premier til ikke Italienere.
De hadde nok litt dÄrlig samvittighet sÄ de tok seg friheten til Ä rope opp meg.. jeg fikk gÄtt 5-10 meter mot podiet fÞr jeg forstod at alle premiene var delt ut fra fÞr og det var bare Ä snu til alles latter.
Mayo fikk en kjempepokal for Ä vÊre beste dame seiler.. pÄtross av at hun ikke fikk den Äret fÞr da hun vant. Der var de gentlemenn i hvertfall.
“Skuffet” var det bare pakke bĂ„ten og reise de 2000+km hjem igjen.
Men det viktigste for oss var jo hele tiden Ă„ lĂŠre Italienerene hvordan man seiler snipe i “Italian shitty lightwind”, noe vi fĂžler vi klarte selv om det ikke holdt helt inn.
Takk for super bra tur og seiling Mayo!!
Vi hÄper noen flere norske bÄter joiner oss neste Är!
Steffen og Maj Kristin
