7. november 2016 sovnet Birger Jansen inn med sine nærmeste rundt seg. Bigga var Mr Snipe gjennom mange årtier, en voldsomt viktig person for snipeklassen. Ulrik Sandvig holdt følgende tale på vegne at snipemiljøet i begravelsen.
Aint over till the fat lady sings. Sa Bigga til meg en gang. Det var med henvisning til å aldri gi opp ute på regattabanen. Jobb deg opp igjen step by step med riktige avgjørelser og la andre gjøre feil. Bigga var god på dette, du kunne aldri avskrive ham.
Aint over till the fat lady sings. Bigga levde også i tråd med uttrykket. Senest i høst deltok han i EM i Spania. I sommer tok han to nye NM-medaljer.
Noen av sansene var den siste tiden svekket, men eminente mannskaper utfylte ham der. Og han hadde noen ekstra sanser å spille på. En liten økning i vinden kjente han via rigg, skrog og ror som en forlengelse av kroppen. En liten dreining ble plukket opp av et indre kompass.
Og Bigga haddde viljestyrke og gjennomføringsevne. Og positivt innstilt, det meste var mulig.
Snipeseiling var viktig for Bigga, det var hans livsstil. Og Bigga var viktig for snipeseilere, han var en bauta. I toppen av resultatlistene gjennom nærmere 50 år. Ildsjel nr 1 både nasjonalt og lokalt siden tidlig åttitall. Nasjonalsekretær 35 år i strekk. Kjent for snipeseilere verden over.
Bigga var en allsidig seiler, med meritter ikke bare i snipe, men også i a-jolle, ok-jolle, finnjolle, 470, star, soling, match, melges, IF, muligens enda mer. Kåret til tidenes NM-seiler. Gull i NM, Nordisk, EM, master-VM, bronse i VM. Han var en eksponent for seilglede, idrettsglede, talent og treningsvilje. Bigga var en bauta i seilsportnorge, og med sine prestasjoner og sitt engasjement innen også hockey, også en bauta i idrettssnorge.
Hver onsdag i sesongen passerer vi et bilde på veggen i klubbhuset på snarøya, det er bildet av en ung Birger som mannskap hos Brynjulf Romslo, snipen er av tre og året er 1962. Brynjulf er fortsatt aktiv.
Snipeklassen, med Bigga til rors, har vært en klasse for alle, alle aldre, alle nivåer, alle ambisjoner. Bigga hjalp, hjalp frem, inkluderte, engasjerte, inspirerte. Man ble møtt med et smil. Bigga var raus.
Jeg merket alt dette da jeg selv begynte å seile snipe i 1997. Bigga pushet oss virkelig igang og tente en sterk interesse hos oss. Dro oss med i alle regattaer, sendte oss til jr-mesterskap. Han gav oss en flying start med enorm progresjon. Siden har seiling vært en viktig del av mitt liv. En del som har gitt meg masse glede, en haug med opplevelser, masse kunnskap, selvtillit, mange vennskap.
Biggas enestående engasjement for Snipen har hatt stor betydning for veldig mange mennesker. For noen har det sporslige vært det sentrale, for andre naturen og mestring av den, for andre igjen kanskje vennskap eller rett og slett bare avbrekk i dagliglivet. Listen er lang. Felles for alle er glede. Bigga har gitt veldig mange mye glede. Det er ikke få som har seilt snipe.
Bigga fremhevet ikke sin egen rolle, fremhevet derimot ofte våre fantastiske arrangører som var avgjørende for at han og vi alle kunne ha så mye moro.
Bigga kjempet hardt, både i livet og på banen, men alltid en gentleman med glimt i øyet. Det var hyggelig å være rundt ham. Han var tilstede. Det var mange morsomme historier fra et innholdsrikt liv, og han sa ikke nei til en fest.
Det har de siste ukene vært et stort engasjement i snipemiljøet for å hedre Biggas minne og ta vare på hans nærmeste. Våre tanker går til dere, spesielt deg Filippa. Pappan din blir aldri glemt. En legende. Et forbilde.
Snipeklassen vil alltid bli forbundet med deg Bigga. Vi skal forvalte arven godt.
Minnene lever videre.
Bigga, takk for alt du har vært og gjort, for så mange mennesker.
