Pga pandemien har Fredrikstad utsatt NM til etter sommeren 13. – 14. august (søndag 15. august blir reservedag). Påmeldingen er ikke endret ennå og det foreløpig ikke klart når det starter fredag 13. august.

Det startet med abstinenser..

Abstinenser som vi har forsøkt holde litt i sjakk ved å seile litt på kanten av covid reglene, godt hjulpet av Erik Lia og co som sa vi kunne joine If´s serieseilaser.
Jeg og Mayo(permittert)har ikke jobbet i disse tider og var ganske isolerte, ettersom at alt sosialt også var avlyst.

Vi er jo svake for seiling begge 2 og klarte jo ikke la være..   Vi har hatt mange fine treninger og uofisielle treninger på onsdager. I våres, mens Coronaen herja over hele europa og alt ble stengt ned.

Men etterhvert som pandemien ble slått tilbake begynte Europa å åpne igjen i det små.. Når Italia ble grønt begynte det virkelig å spinne i hodene våres..og etter å ha sjekka opp litt fant vi ut at det ikke var så strengt mellom Italia og Kroatia heller..

Smitten i Kroatia var på Norges nivå, og vi anså ikke faren for å bli smittet som spesielt høyere enn her hjemme.

Da ble det fort en “nobrainer” for oss og pakke Snipa og hive oss i bilen

Lysten etter et mesterskap var jo enormt etter at vi syntes vi hadde seilt bra på trening her hjemme og vi ville ned til Italia for å forsvare våres 4 plass(meg selv) og Mayos førsteplass fra i fjor.

Vise Italienerene og Kroaterne hvordan man skal seile snipe.

Vi banka ned gjennom Svergie før vi tok en overnatting hos Mayos bedere halvdel i Malmø.

Neste morgen gikk turen over Danmark via Hamburg til Munchen før vi stoppet Elbilen på en ladestasjon og sovnet greit inn uttpå kvelden.  Til min store forbauselse gikk det veldig greit gjennom tyskland denne gangen..tydelig at trafikken var redusert i Europa pga corona situasjonenen.  Mens veiarbeide pågikk som normalt.. de blir jo aldri ferdig i Tyskland med å bygge veier.

Vi ble ikke veldig godt motatt på første bensinstasjon da vi raser inn uten munnbind som er obligatorisk når man skal innendørs i Europa. Men vi hadde fått med oss noen fra Malmø og måtte ut å få de på oss… dette skulle vise seg og bli en vanskelig ting å lære seg.. vi måtte stort sett på straffetur til bilen for å finne disse klamme munnbindene stort sett hver dag på resten av turen.. oh my god (omg).

Neste dag våknet vi jo i München på en avsidesliggende ladestasjon som hadde prøvd forgjeves hele natta å lade bilen opp til minst 1000% strøm.  Vi fikk slengt på hengern med båten og kjørte videre mot Split.  Når vi passerte Zagreb sendte jeg en melding til min gode veninne Josipa i Split med ordene..   Josipa Help!!! I´m on the highway between zagreb and you…what to do?  Hvor hun svarte Steffen do you have your boat with you?  Ofcourse I´m not driving to Split without a Snipe ..  Omg steffen the championship is canceled , but you can join us for some training if you want?. Since I know you normally dont have a place to stay..I have a big sailboat in the harbour where you can stay in if you want?.   Nice   thx Josipa see you in some hours.

Denne seilbåten døpte vi fort til “Noahs Ark” da den innholdt ca 2 stk av alle slags bugs Kroatia har å by på.. men vi sov godt der alikevel. Mayo var nok ikke like enig i det, men man skal jo ikke skimse av å våkne i 25-30grader og 100 meter fra Snipa hver dag. Og vi hadde avtalt å benytte oss av rimelige(gratis) tilbud underveis.

Ble 2 fine dager med trening med 5 lokale båter, før Josipa og Luka (kjærsten) innviterte oss på grillkveld hos dem,med påfølgende “Rib” tur ut på øyene rundt Split med bading og “hangover” frokost/lunsj.

Vi tok bensin regningen (1000kr) på ribben som faktisk utgjorde ca 15% av en kroatisk mnd lønning.

Vi heiv oss i bilen og dro videre til Db marines verft i Monfalcone(Nord Italia) hvor Enrico Michel tok oss i mot og vi gikk over båten.

Båten forble på “verft” i 3dager for å få ny baug etter et hyggelig sammentreff med Goggen i fjor, samt ny selvlenser og div andre små oppgraderinger.  Vi brukte de 3 dagene på å reise en tur til Gardasjøen hvor vi egentlig bare drev shopping og dank.

Etter at båten var klar hivde vi oss av gårde igjen med Bracciano(Roma) som destinasjon.

Jeg har vært på klubben der før og vi kjørte rett inn for å seile mesterskap igjen…men der var det ingen sniper og noe måtte jo være feil såklart.  Men vi fikk meldt oss på regattaen og fikk utdelt t-skjorter og vi var i ekstase.

30 min senere kom kontraen at de lokale snipeseilerne fra naboklubbene som vi skulle møte til start på sjøen hadde trukket seg og snipe regattaen var sånnsett avlyst.

Vi slang båten på bilen igjen og dro til naboklubben for å ta en alvorsprat med gutta.. det viste seg og føre frem og det ble 1 fin dag med trening istedet. (5 sniper uttpå).

Søndagen skulle vi også trene men vinden uteble og det ble bading og venting istedet.. før vi pakka båten og dro mot Pesacara. En by på størrelse med Bergen som ligger rett øst for Roma ut mot Adriaterhavet.

Nok en gang kom vi til en klubb uten Sniper og ingen aktivitet.. men vi fikk bekrefta at det ville bli avholdt Italiensk mesterskap der noen dager senere, og sjefen på klubben sendte oss langt ut på en molo hvor det heldigvis stod sniper og andre joller,, phuuuuu.

Italiensk mesterskap  corona edition.

Vi fikk ikke t-shirts men “Mascerina”s som var custum made for oss med fin snipe fugl og Scira Italia emblem, så vi alle kunne se ut som bankranere der vi gikk på klubben.

Baren var stengt og atmostfæren var litt anderledes enn ved normale mesterskap i middelhavet.

Men sola skinte, det pusha 30 grader hver dag og det var kort vei til banen som var rett utenfor moloen.

Vi fikk trent litt mot Alex Tinocco som var innleid som gast på en lokal båt på torsdagen, og hjulpet noen lokale 470 unggutter med å få pimpa den ubrukelige båten sin.. Noe de satte veldig pris på..tror faktisk de skrudde halve natta.

Fredag morgen blåste det bra i havna og vi gledet oss stort til endelig å få seilt “mesterskap”med 35båter ish på linja og bra nivå.

I 5-8 sekundmeter seiler jo vi bra og vi slo like godt til med serien 1-1-3 etter første dagen

Lørdag morgen hadde imidlertid vinden løyet til 3-5 sekundmeter mens det veltet dønninger inn fra havet med masse groms på toppen. Strømmen var også betydelig og her måtte vi virkelig konsentrere oss for å henge med.

Vi fikk 3 race  hvor vi holdt nogenlunde stand..alle ble racene ble topp 10 mener jeg og huske og vi ledet fortsatt mesterskapet når vi kom på land. Lang slitsom dag med mye sol og vanskelige starter i strømmen.

Søndag morgen var det vindstille og vi kunne bare sitte å se på klokka tikke fra Italienerne…ettersom det ikke var start etter kl 14,30. Men etterhvert som tiden gikk, kom vinden og regatta komiteen fant ut at å seile frem til kl 17 kunne jo ikke være noe problem. Altså ut på sjøen..i lettvind 3-5 sekundmeter en dag til… og de banka igjennom 3race..var vel ikke snakk om at en Norsk båt skulle ta dette. Da ble det plutselig åpning for at man kunne stryke 2 race.  Vi fikk en 16-8-5 den dagen og skjønte jo at nå spøkte det litt.. med tanke på at vi følte vi manglet litt topplasseringer.

Imidlertid kom det en følgebåt med div folk ombord bort til oss på vei inn fra banen, hvor de gratulerte oss med å være “champione”. Vi kjøpte ikke helt den, men de bekreftet at med den siste 5 plassen var vi sikra gullet. Mayo ble veldig glad og hoppet over meg for å gi meg en kjempe klem..som resulterte i at båten kullseilte med masta ned i sanden og solbriller,snus etc gikk over bord. Vi kom sist på land hvor noen italienere kom å delte en flaske champis med oss..jeg klarte ikke helt å ta det innover meg og trodde ikke helt på det..

Jeg ble jo lurt såklart!!!

Lista kom 15min senere og vi var flyttet ned til andre plass da vi manglet et poeng for å vinne såklart.

Men vi var godt fornøyde med en 2plass uansett og tok slaget under beltespennet med fatning.

Det ble avholdt en rask premieutdeling hvor de hadde glemt eller unlatt premier til ikke Italienere.

De hadde nok litt dårlig samvittighet så de tok seg friheten til å rope opp meg.. jeg fikk gått 5-10 meter mot podiet før jeg forstod at alle premiene var delt ut fra før og det var bare å snu til alles latter.

Mayo fikk en kjempepokal for å være beste dame seiler.. påtross av at hun ikke fikk den året før da hun vant. Der var de gentlemenn i hvertfall.

“Skuffet” var det bare pakke båten og reise de 2000+km hjem igjen.

Men det viktigste for oss var jo hele tiden å lære Italienerene hvordan man seiler snipe i “Italian shitty lightwind”, noe vi føler vi klarte selv om det ikke holdt helt inn.

Takk for super bra tur og seiling Mayo!!

Vi håper noen flere norske båter joiner oss neste år!

Steffen og Maj Kristin

Fredrikstad seilforening har dessverre valgt å avlyse årets NM pga COVID19 og de restriksjoner det medfører.

Svar fra arrangementsansvarlig:

Hei

Basert på informasjon fra Regjeringens pressekonferanser fredag , publisert informasjon på regjeringen.no og ikke minst innspill fra Seilforbundet, er det ikke mulig å gjennomføre Snipe NM 2020.

Seilforbundet ved Generalsekretær Bordal kan ikke gi oss et positivt svar, og etter en grundig overveielse, har vi sett oss nødt til å avlyse arrangementet.Det er en avgjørelse vi ikke ønsket, men som vi dessverre måtte ta. Det er mange som er avhengig en tydelig melding, både av aktive seilere og arrangører. 

Vi beklager dette.

Med vennlig hilsen

Petter Fjeld

Norges Seilforbund har i dag utarbeidet en smittervernsveiledning for seiling som skal benyttes av landets seilforeninger og klasseklubber.
Les hele veilederen her

TL;DR: “Trening kan arrangeres for de samme gruppene som kan seile regatta, pluss for tomannsjoller og for inntil tre personer i alle typer kjølbåter – under forutsetning av at seilerne i disse båtene klarer å overholde 1-meters regelen mellom alle om bord.”